Hvilken glede er større enn gleden når du slår vennene dine i et godt slag poker? Du kjenner garantert til det klassiske spillet, typisk ved varianten ’Texas Hold ’Em’, som er det mest klassiske. Vil du være en av dem som de andre er redde for å tape penger mot, ved å mestre pokerspillet ditt? Da bør du lese videre, for her vil du få et grundig overblikk over spillets historie, en gjennomgang av de viktigste termer og uttrykk, samt et par gode tips og triks til hvordan du blir vennekretsen store pokermester.
Få styr på språket med de rette uttrykkene
En skikkelig pokermester er naturligvis en som har styr på navnene og uttrykkene i spillet. I og med at den klassiske versjonen av spillet er født på engelsk, vil mange av uttrykkene også være engelske. Derfor får du et raskt overblikk over de viktigste termene og hva de betyr:
- Bobtail straight (eller Arkansas Flush): En serie på fire kort som følger hverandre – eksempelvis 8-7-6-5, altså en flush, hvor begge ’ender’ er åpne.
- Flush: En serie av fem kort som følger hverandre, enten ved å være av samme farge (”flush”), tallmessig OG samme farge (”straight flush”), eller de fem høyeste kortene i samme farge (”Royal Flush” (10, J, Q, K, A))
- Straight: En serie på fem kort som følger hverandre tallmessig – eksempelvis 2-3-4-5-6.
- The nuts: En hånd som ikke kan slås av andre spillere.
- Å fold’e: Når du vurderer hånden din til å være for dårlig for det pågående spillet, og du derfor ”gir opp” i den pågående runden.
- Bluff: Når en spiller med dårlige kort spiller som om vedkommende har gode kort – eller omvendt – for å snyte motspillerne.
Historien om poker
For å mestre spillet og forstå nåtidens regler, kan det være en god idé å kjenne til pokerens historie. Da kan du ikke bare vinne over vennene dine; du kan til og med gjøre det i overlegen stil, ved å brife med dine grundige kunnskaper, om alt fra teknikker til historier.
Historien strekker seg lenger tilbake enn du kanskje tror. Noen av de eldste tekstene rundt pokerspill dateres faktisk helt tilbake til rundt år 1526. Da var det naturligvis ikke snakk om den type poker du kjenner i dag, men mer en prinsipiell versjon, som i Italia ble kaldt Primiera, Primero i Spania og La Prime i Frankrike. Disse kan i dag sies å være forfedrene til det klassiske spillet, men hadde litt andre regler, om enn noen av dem ligner noe av det du kjenner fra moderne poker.
I denne versjonen hadde hver spiller hver spiller tre kort. Man kunne blant annet vinne ved å ha tre enere, ett par eller en såkalt ”flux”, litt som en flush, men med tre kort av samme farge. Dette basale spillet ble senere utviklet slik at visse kort hadde spesielle verdier, og spillet ble dermed sporet litt mer i retning av klassisk poker.
Spillet ble raskt populært, og folk oppdaget at man både kunne spille om penger og snyte folk. Disse aspektene gjorde at både England og Tyskland tok spillet til seg med henholdsvis navnene ”Brag” (å skryte) og ”Pochen” (å bløffe). På 1700-tallet tok franskmennene denne versjonen til seg, ga den navnet ”Poque” og tok det med til New Orleans i USA, hvor det langsomt ble tatt opp i samfunnet og dermed også ble spilt av engelsktalende folk som ga det navnet ”Poker”, i tillegg til noen av reglene vi kjenner i dag.
De tidlige, moderne reglene
Det betyr derimot ikke at vi finner poker omtalt i amerikansk litteratur før rundt 1829. Denne referansen vitner om et spill spilt med fem kort hver – altså alle kortene del ut på én gang – hvor man deretter gjettet på hvem som hadde den beste kombinasjonen. Nettopp denne versjonen av poker kan minne om et eldgammelt persisk spill, og noen mener derfor at det persiske spillet er det rette opphavet, men teorien har aldri blitt vitenskapelig forfulgt.
Et par år etter, i 1834, blir poker igjen omtalt i amerikansk litteratur. Denne gangen med det mer moderne kortspillet med 52 kort. Reglene finner man derimot nesten 30 år senere, der poker iallfall ikke blir beskrevet som et nytt spill. De påfølgende årene ble flere og flere regler innført for at man skulle spille på mer. Dermed ble blant annet straight funnet opp for at man skulle kunne trekke en ekstra verdifull hånd. Muligheten for å kaste seg ble også innført, slik at spilleren kunne bli i spillet selv om vedkommende ellers hadde en dårlig hånd. Andre regler ble også innført, men tatt ut igjen.
Dermed ble det moderne pokerspillet oppfunnet: av diverse innovative regeltilføyelser i årene 1861-70. Det ble særlig utbredt under den Amerikanske Borgerkrigen, og var i det store og hele et favorittspill i de amerikanske saloonene på prærien mellom 1870-80. De fleste spillene førte dog neppe til skuddueller, som klassiske filmer ellers påstår.
Poker sprer seg til andre land
Men hvordan spredte den moderne versjonen av det velkjente spillet seg til resten av verden?
Noen mener at den virkelige skjellsettende utviklingen skjedde da den amerikanskfødte britiske ministeren i 1871 forklarte spillet til en gruppe høytstående medlemmer av det britiske parlamentet. Ryktet spredte seg raskt til dronningen av England, Dronning Victoria, som viste stor interesse for spillet, og som derfor fikk trykket et privat sett med regler. Dette er samtidig det eldste kjente verket som utelukkende handler om poker – selv om flere kompendier tidligere hadde omhandlet emnet.
I denne omfavnelsen ble spillet samtidig, av forfatteren av verket, kaldt for ”vårt nasjonalspill”. Det henger nok sammen med at de andre kortspillene som ble spilt i USA på den tiden, primært var av europeisk avstamming.
Selv om poker ble spilt av få i England gjennom disse årene, ble ikke spillet virkelig etablert i Europa før Første Verdenskrig. Mange hevder nemlig at de amerikanske troppene brakte spillet med seg og spilte i stor stil, noe som spredte seg til andre nasjoners tropper. Etter krigens slutt ble poker enda mer utbredt blant de kvinnelige kretser – spillet hadde ellers kun vært for menn. Undersøkelser viste nemlig at poker var blant favorittkortspillene til både menn og kvinner i USA og Storbritannia.
Et spill som krever ferdigheter
Du har sikkert lurt på hva det er som gjør poker så fantastisk, sammenlignet med andre kortspill. Mange mener at det har å gjøre med ferdigheter kontra hell. Poker belønner nemlig spillere med ferdighetene i orden. Du kan i høyere grad styre utfallet av spillet, og en god spiller er derfor mer tilbøyelig til å vinne over dårligere spillere. Helt enkelt.
En matematisk base gjør dette gjeldende, og nå må du holde tungen rett i munnen, for her kommer en forklaring.
Basisregelen i poker er at, jo mindre sjansen for en kombinasjon av kort er, dess høyere verdi har denne kombinasjonen. Det er i alt nesten 2,6 millioner ulike kombinasjoner av fem kort i et kortspill med 52 kort. En person som elsker tall vil også elske en liste over disse kombinasjonene, for den vil for eksempel kunne fortelle at en vanlig flush kun kan slås av et par tusen kombinasjoner, mens kombinasjonen selv kan slå litt over 2,5 millioner. Derfor vil denne personen mest sannsynlig høyne innsatsen sin.
En sånn liste er selvfølgelig umulig, og derfor er det viktig for en god spiller å vite hva en god hånd, en rimelig god hånd og en dårlig hånd er for noe. Igjen er den matematiske basen at spilleren bør bli i spillet om vedkommende har større sjanse for å få de beste kortene eller trekke dem, enn hva potten tilbyr.
For å illustrere denne kompliserte regelen kan du prøve å vurdere dette eksempelet: Det er fire sjetonger i potten og en spiller skal kjøpe seg inn med én sjetong. Oddsene i potten er derfor 4:1. La oss si at spilleren har en bobtail straight (se ordforklaringen), der begge ender er åpne. Oddsene for å komme i mål med den hånden er nesten 5:1 – mindre enn hva potten tilbyr, og spilleren bør derfor trekke seg fra runden.
Hold øye med motspillerne dine
Sist, men ikke minst, er det veldig lurt å holde øye med kroppsspråket til motspillerne dine. På dette punktet kan ikke matematikken hjelpe noen.
Tegn du med fordel kan følge med på er spillerens pust, ansiktsuttrykk, håndbevegelser, samt innholdet og måten den gjeldende spilleren snakker på. Alle disse tegnene kan hjelpe deg med å regne ut om spilleren bløffer eller har spillets beste kort. En god tommelfingerregel er at uerfarne spillere ofte oppfører seg motsatt av hva de har på hånden – altså at de plutselig blir svært modige med en svag hånd og veldig stille med en sterk. Erfarne spillere vil derimot ofte tilpasse spillestilen sin etter resten av bordet. Hvis potten er svært dårlig kan det for eksempel godt betale seg å spille hånden ut i stedefor å bløffe – også kalt å spille tett. Man skal dog være oppmerksom her, for om man aldri bløffer, selv ved mindre potter, mister man også muligheten for å gjøre det i de store. Derfor vil erfarne spillere ofte forsøke å overbevise resten av bordet om at de spiller på en bestemt måte, for eksempel at de bløffer mye – også selv om det kanskje koster et par små potter.
Vil du også gjerne lære å spille poker?
Så det er litt kult å kunne sette seg rundt bordet og foreslå at man skal ta en slag poker. Men hvordan er det nå spillet fungerer? Det er rett og slett så mange som spiller det – alt fra guttungene til mannekvelder med falske spillesjetonger. Det er et svært populært spill, fordi du må bruke hjernen din mens du kan hanke inn store gevinster. Det er ikke så rart at det blir assosiert med mafiaer, gangstere og kule banditter – det er altså litt kult å kunne sitte og sjonglere med mange sjetonger mellom fingrene.
Hvis du ønsker et raskt overblikk over poker og hva de generelle prinsippene egentlig går ut på, bør du ta en titt her. Vi har satt sammen en guide, slik at du raskt og enkelt kan få kontroll på det og brife foran vennene dine. Hva med å invitere gutta med til pokerbordet i kveld?
Generelle prinsipper
Det finnes pokerspiller som passer til ulikt antall spillere – alt fra to til fjorten. Hvis det skal være helt ideelt, er derimot 6-8 spillere det beste. Sånn er det altså bare. Målet er å vinne potten av alle innsatsene foretatt av alle spillerne i en enkelt avtale. Den kan du vinne ved å ha den høyest scorede hånden, eller ved å sette en innsats som ingen av de andre spillerne «calls».
Pokerprinsippene som følger under, kan du finne i nesten alle former for poker. Du bør derfor være godt dekket når du setter deg nonchalant ved pokerbordet.
Kortene
Poker blir nesten alltid spilt med en standardkortstokk på 52 kor, med de fire ulike fargene: spar, ruter, kløver og hjerter. De rangeres fra ess (som er høyeste) og ned til 2.
Et ess kan derimot også være lavt ved to tilfeller: I en straight der du har en rekke med fem kort i nummerrekkefølge eller en straight flush, der du har en serie med en serie kort i nummerert rekkefølge i samme farge.
Det finnes noen utgaver av spillet der visse kort blir delt ut som wild cards. Et slikt kort kan brukes slik spilleren selv ønsker, men det er faktisk ulike måter å bruke et wild card på.:
- Som en joker. Her bruker du en joker – altså i tillegg til de 52 vanlige spillekortene.
- Som en ’bug’. Det samme kortspillet med 53 spillekort blir brukt, men jokeren, som her kalles en ’bug’, teller kun som et femte ess eller til å fylle en flush, en straight eller en bestemt spesialhånd.
- Som wild deuces: Alle fire knektene er wild cards.
- Som enøyde. I et vanlig kortspill er ruterkonge, sparknekt og hjerterknekt de eneste kortene som blir vist. Resten er wild cards.
Rangeringen av pokerhender
Rangeringen av en vanlig pokerhånd blir bestemt av oddsen deres. To eller flere identiske hender binder eller deler hver gevinst likt. Fargen har ikke noen spesiell rangering når det kommer til poker. Når det er wild cards i spillet er den beste hånden den med fem av et slag som slår straight flushes. Når det er flere wild cards, finnes det kanskje fire identiske av sitt slag eller tre av et annet. I dette tilfelle vinner den med det høyeste kortet eller sekundære par.
Begynn spillet
I begynnelsen av spillet tar hver spiller en bunke med kort og deler mot uret, et av gangen med bildesiden opp, inntil det kommer en knekt. Den som får knekt, blir spillets første dealer. Man skifter på å deale og til å plassere første innsats fra venstre mellom spillerne. For hver deal må alle spillerne blande kortene, men dealeren er den siste til å blande.
Man bruker en profesjonell dealer på pokerklubber, kasinoer og i turneringer. Hjemme i stua er det helt enkelt en av spillerne som tar på seg den rollen. Det er derimot alltid litt mer luksus når det står en dealer foran en, som på kasinoene, men det kan dessverre ikke alltid være tilfellet.
På steder som kasinoer og pokerklubber tar de som regel penger for hver time du sitter ved bordet, eller de tar en liten prosentandel av hver pott. Det er sånn de tjener penger, og dette er alle innforstått med.
Prosedyren for satsninger
I hver deal er det én eller flere innsatsintervaller i forhold til den spesifikke pokervarianten. I hvert innsatsintervall har én spiller fordelen eller forpliktelsen til å sette den laveste innsatsen. Denne spilleren og hver spiller etter ham plassere et antall sjetonger i potten som er minst like stort som innsatsen til spilleren før ham.
Når en spiller har gjort dette er han offisielt med i potten eller en aktiv spiller. Hvis en spiller nekter å gjøre dette, gir han avkall på kortene sine og er tvunget til å kaste hånden eller forlate spillet.
Sjetonger symboliserer penger som man nesten alltid spiller om i poker. På profesjonelle steder tar du sjetongene med til en veksler som veksler sjetongene om til penger. Hver sjetong har en bestemt verdi som er skrevet på den runde brikken. Det er også symbolisert med ulike farger.
Før hver utdeling av kort må hver spiller bidra til potten, noe som heter en ’ante’. I hvert innsatsintervall gjør den første spilleren som foretar et veddemål (en spiller som nøyaktig oppfyller den forrige innsatsen) en ’syning’, og så vil en spiller som spiller mer enn den forrige ’høyne’.
I noen varianter av pokerspill er det tillatt at en spiller ’kontrollerer’, noe som betyr at man forblir i runden uten å satse – forutsatt at ingen annen spiller har foretatt en innsats i den runden. Da en spiller ikke kan høyne sin egen innsats, slutter hver runde når turen igjen har kommet til spilleren som la ut den siste innsatsen.
Ved avslutningen av hver innsats, bortsett fra den siste, gjenopptas handlingen. I slutten av siste runde er det ”showdown”, der hver aktive spiller viser helen hånden sin frem, og den med høyest hånd vinner potten.
Begrensning for innsats
Det er egentlig ingen grenser, men i praksis setter de fleste pokerspill noen grenser for hvor mye en spiller må satse i spillet. Det er tre populære måter å gjøre dette på:
Faste grenser
I pokerspill med faste grenser må ingen satse eller høyne mer enn den fastsatte grensen. I ’draw poker’ er grensen som regel dobbelt så mye etter ’the draw’ som før – for eksempel: to sjetonger før ’the draw’ og fire sjetonger etter.
I ’stud poker’ er grensen som regel dobbelt så høy i det siste satsintervallet, i forhold til tidligere intervaller. Den høyere grensen gjelder også når en spillers synlige kort inkluderer et par. I spill med faste grenser plasseres en grense normalt for antall høyninger som kan foretas i hver innsats.
Begrensning på puljer
I konkurranser med begrensninger kan en spiller maks satse eller høyne beløpet i puljen på det tidspunktet innsatsen eller høyningen foretas. Ved en høyning kan spilleren først sette det antall sjetonger som trengs for å overgå den forrige høyningen, og deretter høyne med antall sjetonger i puljen. Når grensen på potten er nådd, bruker man å sette en maksimal grense for hver innsats eller høyning – uansett størrelsen på potten.
Satser på bordet
Denne metoden minner om et no-limit-spill. Hver spillers ligger på antall sjetonger han har på bordet i begynnelsen av avtalen. Han eller hun kan ikke satse mer, men for dette beløpet kan han ’syne’ en høyere sats eller konkurrere om potten i showdown til slutt.
Andre spillere som har flere sjetonger, kan fortsette å satse, men de ekstra innsatser går til en eller flere sidepotter, på den måten som har blitt besluttet av spillerne som bidro til sidepotten. Når en spiller faller ut av en sidepott, faller han også ut av den originale potten og overgir faktisk rettighetene sine til den opprinnelige potten til den spilleren hvis senere innsats han ikke gikk videre med. Det kan altså være ulike vinnere av hovedpotten og de ulike sidepottene.
Nå er du altså godt utstyrt til å kaste sjetongene rundt på pokerbordet. Det viktigste er å forstå verdien av de ulike kortene, så deretter gi gass med innsatsene. Husk at det også er en fordel å være en menneskekjenner, fordi man skal kunne lese motstandernes ansiktsuttrykk. Hvis du kan gjennomskue en bløff har du kommet et langt stykke på vei. God spillelyst.